Alle gode ting er tre (Langkawi cable car)

Langkawi Cable Car
Så ble det altså noe i at alle gode ting er tre… tredje forsøk på å få kommet opp på fjellet med taubanen…endelig og for en utsikt. I dag hadde vi gitt f…i guiden og bare kikket bort på fjellet fra stranda nedfor hotellet…og ”meieskyer” kunne fortelle sitt tydelige språk…ingen byger med det første… Så vi fikk tak i en taxi og dro tvert…Kom fram en halvtime før det åpnet og tenkte ikke så mye på det da men da vi kom ned igjen å så køen skjønte vi at vi hadde vært lure..

Noen liker seg i lufta og andre ikke…Anita syns nok utsikten og vær og temperatur der oppe var fortreffelig men siden vinden tok litt tak i gondolene og det ristet litt over mastene og kanskje 450m fra gondolen ned i urskogen…satte hun nok mest pris på utsikten og hadde nok heller gått ned igjen hvis de hadde vært trapper.

Oppe på toppen er det lagd til runde utsiktsplattformer , både der gondolen når første fjelltoppen og helt innpå den innerste…Det er også lagd ei slags bru over et juv på baksida…Ser nesten ut som ei kran holder den oppe…gynger og svinger litt i vinden og av tyngden til utallige turister . Det er lagt ned et kjempearbeid der opp og som det står nevnt så får de nok etter hvert til en paragliderstart der også…dog for spesielt interesserte.. Termikken tar godt der oppe og en har nok ikke noe på den starten å gjøre de første par årene i karrieren.

Utsikten er formidabel..en ser store deler av Thailand…alle de bortimot 200 øyene rundt…sumatra og godt nedover mot Kualalumpur…bare disen som setter en stopper for lengre utsyn. Nedturen er noe for seg selv…du starter fra den indre toppen ganske flatt og da en ankommer den nedre plattformen løser vognen ut fra kabelen og går i slow motion for å ta på flere …utpå kanten går kabelen nesten rett ned….det gjør fjellveggen og så de første 20 metrene da gondolen ruller i gang før den tar tak i kabelen er ganske intressant…får følelsen av forløperen til frittfall et lite øyeblikk før den tar tak i kabelen og ferden går i samme behagelige tempo.

Ned i bunnen har det grodd opp et helt samfunn med butikker og dammer og dyr og ”fisketerapi”..Du putter bene ned i noen kar til fiskene hvor disse gjør massasjejobben…som egentlig består i å spise tåfis og andre elendigheter fra bena til folk…en slik fisk en helst ikke vil ha på middagsbordet…Ellers er det både apekatter..geiter ..kaniner og hva en måtte tenke seg ...Vel da er vi nede igjen etter en utrolig ”himmelferd” og jeg er i hvert fall kjempefornøyd med dagen og Anita sitter kanskje med samme følelsen jeg hadde etter min første ”taktiske” tur med helikopter bare noen desimeter over bakken…tøft å ha vært med på da en er på bakken igjen og vet at en fortsatt lever..sjøl om en ikke var fullt så tøff da det stod på ....Da er vi ferdig med alt det planlagte så da blir det bare avslapping resten …og litt fotografering da .