I dag ble det ei stor "pille" med endorfiner etter en nydelig tur på Bangsberg sørrampa.. Jeg hadde vært på utdeling av diplom og medalje for lang og tro tjeneste ( 30 år) med dertil mat underholdning og sjenking men så lenge værmeldinga var såpass positiv greier liksom ikke kroppen å slippe drikkinga løs når en vet hva en kan gå glipp av dagen derpå :)

Vi hadde vært oppom dagen før (lørdag) mest for å se og kjenne...(Jeg Mona og Stein Are) og siden værmelinga var ganske lik med en del lengre vindu før regnet var valget klart .

Merkelig nok var det bare jeg Henning og Stein Are som dukket opp i dag (ja ja vi er kansje over middels ivrig)...siden tåka lå litt nedpå hadde jeg tenkt å gå fram på starten å sjekke før jeg bar bort men plukket med selen allikevel ... Rett inn med god styrke ...

Jeg har nok rigget mange ganger siden jeg var først klar sjøl om jeg kom sist på start...Kjente med en gang at det var garantihang...og da velter jeg liksom bare vingen...det ser sprøtt ut for de som står igjen men det er min måte å "gledesskrike " uten å skrike... Det ble mye flyging i tåkekanten , men vi hadde god kontroll hele tida...må bare påsse på å ikke komme oppi da en er fler .... Etter mye kos og flere lowpass over start (Max fart 104 kmt iflg logg ) begynte jeg å bli litt sliten i ryggen ( sikkert ikke tålt flislegginga) og bestemte meg for å krysse mjøsa....hadde nok Henning i tankene og da jeg hadde krysset og begynt på pakke ned ved Kroa...kom Henning med god høyde...og et bredt glis...

Ofte er dette en god start for å forberede seg på de første strekkene oppi dalen til våren...landinger over alt... gleder oss??? ja visst gleder vi oss.....må bare finne på noe morsomt i mellomtida så ventetida ikke blir så lang....Kommer vel noen tanker og meninger om rutevalg og tips og triks her etterhvert så vi kan møte våren vel forberedt :)