Alt for lenge siden jeg har vært på Lanzarote...litt på grunn av håndtering av tunge vinger til og fra med til dels dårlig helse... Men så dukker det opp et tilbud om en brukt Litespeed S til en meget behagelig pris...samtidig som Johnny kjøper seg husrom der nede..
Er ganske raskt ute med å høre om det kan være en mulighet til å leie plass for vingen... og det blir positivt svar.. Da er det bare å få vingen nedover ..og som om det skulle være forutbestemt at jeg for en gangs skyld skal ha flaks...så skal Johnny nedover med bil...med flyttelass...Snakk om flaks..
Har hørt noen rykter om at noen skal nedover i høst og begynner å finne ut litt datoer... Etter et kjapt spørsmål over bordet om Anita vil være med ( men ikke kan på så kort varsel) er billetten bestilt..Skal det bli noe er det greit å ikke tenke seg om.
Så..den 31oktober...drøyt 3 om natta kommer Tor Kåre og vi setter oss på toget i retning Gardermoen...der flere med varierende grad av grått hår etter hvert dukker opp med samme mål for øyet. Nemlig ei uke med flyving...mat og kos.
Litt plunder
Vi ankommer litt utpå dagen og det ser stille ut så jeg bestemmer meg for å ta det litt med ro siden ryggen har hatt en låsing og dertil stivhet siste par ukene før vi dro... Først da vi skal ut å spise får vi høre at de andre har hatt fantastisk flyging på Famara...alt første dagen. Så tidlig neste dag stikker jeg opp til Johnny for å mekke sammen vingen... Johnny har pakket den kort pga transporten og ser ikke at vingerørene ikke er merket ... Så greier jeg liksågodt å sette vingerørene feil så ytre divesticks peker ned da vi skal fly på Marher.. Prøver å få snudd det om men må gi opp i den sterke vinden..
Blir mye feiltenking og da vi skal fly på Mala på dag fire har jeg greid å sette seilfestene opp ned...Men etter å ha fått litt hjelp av Johnny er jeg endelig flyklar..
Airborne
Kjenner at det gjør godt i hele kroppen da jeg endelig kan lunte ut på Mala med lange skritt... Kommer meg opp på den større haugen til venstre og vet at jeg kan fly så lenge jeg vil...Litt spent på hvor lenge rygg og skuldre vil holde, så etter hvert går jeg ned å topplander.. Greit å få hvilt litt
Starter på nytt etter en halvtimer pause og rett til topps igjen...både hang og termikk.. og kjenner at justeringen Johnny og jeg har gjort gjør at vingen fungerer tett ved optimalt.. ser etter hvert at de andre går ned å lander på stranda så da jeg kjenner det begynner å verke lander jeg på landinga nede på sletta slik at det skal bli kort å gå opp igjen etter bilen.
Nede på stranda blir det en rast før vi avslutter dagen...Ganske vanskelig å beskrive med ord hvordan en slurk med iskaldt øl smaker etter en slik opplevelse.. enda jeg ikke er noen utpreget "ølhund".
Famara endelig
Våkner opp dagen etter...kjenner jeg er støl. Stikker på "supern" etter ferskt brød og kan observere noe som minner om Famara... Sender melding til Johnny om hva jeg tror og blir enig om at jeg tar med bilen å setter på stranda som hentebil... Kommer oss etter hvert opp på lavstarten på Famara og treffer et par lokale... Ser at måkene begynner å fly hang og termikk...og har etter hvert ganske trua på at dette blir en flott dag... Johnny starter først av oss og det blir noen runder ved start før en har høyde nok til å gå bortover....Samme skjer med meg ....må tilbake et par ganger å tanke litt høyde før jeg går mot storstarten... der er det alt fin termikk og kan bare tanke høyde å gå direkt ut på klippene som fører helt fram til Mirador....det nordligste punktet på øya.
Ganske spesiellt å fly her... de bratte klippene som stuper rett ned i havet...og ingen landing på drøye mila...kan vel til nød lande ute ved mirador men ingen lett henting..
I sundet mellom Grasiosa og Mirador løfter det godt....og rett som det er må jeg dra på fart for ikke å bli grå..... Etter godt over to timer har kroppen fått nok og jeg vimser rundt for å bli kvitt høyde...for å lande på stranda... Strandliv i særklasse :) mange brede smil...innover øya har vi både kjent og ser at en sikkert kunnne flydd øya på langs.
Tur og Mat
Det har dukket opp noen nye spisesteder og uten å prøve og forklare hvor god maten var er det vil ingen overdrivelse at vi koste oss...også på kveldene :)
Fin avslutning
Ettter en dag med såpass vind at vi sikkert må ti år tilbake i tid hvis vi skulle flydd....var det igjen duket for Mala på den siste flydagen... Fredagen gikk flyet kl 2 på dagen så det ville blitt bare stress...
Som vanlig så det bra ut...dog litt mye vind til å begynne med...Men da jeg skulle starte hadde det løyet såpass at det var i grenseland..og i tillegg en del fra venstre..så det ble noen runder att og fram før det kom noen fattige regndråper som pressa på såpass at det bar til værs....Kunne bare kruse rund så lenge en ville sjøl om det ikke løfta riktig over alt...så da jeg omsider bestemte meg for å avslutte for denne gangen med å dra ut mot stranda for å lande, fant jeg nå ut at det var uti havet det sikreste løftet befant seg...men etter ymse runder uti der kunne jeg sette beina silkemykt på bakken i rolig havluft før det hele ble avsluttet med nedrigging og øl, brød og vanvittig god suppe på strandrestauranten...
Det var lenge siden sist nå..men det blir garantert ikke så lenge til neste gang .
Takk til en fantastisk gjeng for en utrulig opplevelse.
