Da motgangen blir for stor

Livet går som regel i sykluser ...noen ganger går det veldig glatt mens andre ganger butter det såpass at vi lurer på om vi i det hele tatt skal gidde å stå opp av senge....
Jeg har sjøl hatt litt å slite med både med opptrening og smerter etter at både rygg..bekken og armer ble knust i 2003... Og i tillegg "tinitus" på begge sider (piping i ørene) siden jeg var født..

Stort sett så går det bra og jeg setter pris på hver dag jeg kan stå opp å gå over gulvet...ikke alltid like fornøyd med at jeg stadig må ta småpauser og ikke rekker med så mye som før ...men jeg kan gå...det tar jo stort sett alle som en selvfølge men i 2003 var ikke det en selvfølge ...da var jeg lam fra livet og ned..

Med det stadige spøkelset om at døgnet bare har 24 timer kommer det enkelte ganger sigende litt "umotivasjon"...Man blir dårligere til å trene og får seg noen baksmeller i ryggen men så tenker man...

Jeg liker livet...jeg har det bra...jeg har mat ..hus... penger ....brukbar helse ...jobb ...hobby..en en haug med venner rund meg så det er sjelden jeg trenger det ...men for dere andre som plutselig en dag møter veggen...og trenger litt motivasjon....så i  hvert fall ta en titt på filmen det ligger link til under... :)

http://www.youtube.com/watch?v=H8ZuKF3dxCY&feature=related

Kanskje du ikke hadde det så aller værst allikevel :)